Størstedelen av serien av kirkeregnskaper består av stiftsskrivernes og kirkevergenes regnskaper over kirkenes inntekter og utgifter, formue og inventar. Regnskapene for Akershus stift og Stavanger amt begynner ca. 1615, regnskapene for Bergen stift ca. 1660 og regnskapene for Trondheim stift ca. 1640. Regnskapene går fram til ca. 1720 for samtlige stifts vedkommende. I dette materialet finnes bl.a. jordebøker over kirkegods, kirkebesiktigelser, inventarlister og oppgaver over vedlikeholdsutgifter. Vi finner også regnskaper og manntall vedrørende geistlighetens kontribusjoner, dvs. skatter som ble spesielt pålagt geistlige. Noe av kirkeregnskapsmaterialet skriver seg fra arkivet etter Titus Bülche, som i tiden 1662-1670 var kommissarius over kirkene i Norge med plikt til å føre tilsyn med kirkenes inntekter, og som foretok mange inspeksjonsreiser i Norge. I materialet etter Bülche finnes bl.a. regnskaper vedrørende kirkene i Skien, Kristiansand og Trondheim - utenom dette finnes dett nesten ikke materiale om bykirkene i kirkeregnskapsserien. Regnskaper for kirkene i daværende Tynset prestegjeld i Nord-Østerdal mangler.

Kirkene i Norge med tilhørende jordegods ble i perioden 1723-1730 solgt på auksjon - til enkeltpersoner eller menigheter - slik at revisjon av de senere regnskapene ikke var Rentekammerets sak.Kirkene i Nord-Norge var unntatt fra salget da inntektene av disse kirkene med tilhørende jordegods i 1716 var blitt overført til Misjonskollegiet for å finansiere misjonen blant samene, skolevesenet i Nord-Norge m.m. (Nordlandske Kirke- og Skolefond). Regnskaper for kirkene i Finnmark 1761-1811 finnes i Misjonskollegiets arkiv. Kirkeregnskaper for Nord-Norge utenom Finnmark finnes for tidsrommet 1771-1800 i serien av regnskaper for nordlandske misjon under Misjonskollegiet og for tidsrommet 1801-1811 i regnskapene for Nordlandske Kirke- og Skolefond under Danske Kanselli. Kirkeregnskapsmateriale for Kongsberg 1707-ca. 1800 finnes i Kongsberg Sølvverks arkiv.