I enkelte tilfeller oppsto det behov i Kanselliet for å skille ut spesielle saksgrupper og arkivere dem etter emne. Sakene - som var av varierende omfang - ble arkivert i særskilte skap. Også mindre arkiver etter kommisjoner med tilknytning til Danske Kanselli ble arkivert på denne måten. Plasseringen av materialet ble angitt med skap og pakkenummer. Skapsakene i Riksarkivet er en rekonstruksjon av 1700-tallets skaparkivering. Arbeidet ble utført i 1930-årene, da den såkalte Kanselliets realistisk ordnede avdeling ble oppløst. Pakkene Tillegg til skapsakene antas å ha tilhørt skapsakene, men de er ikke registrert i katalogen fra 1700-tallet. Materialet i tillegget er ordnet kronologisk. Arkivmessig er skapsakene en parallell til Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.

I tid spenner materialet i skapsakene over store deler av perioden fram til 1814. Man bør imidlertid være oppmerksom på at her finnes en god del eldre saker fra tiden før det ble vanlig å arkivere saksdokumentene som innlegg og dessuten en del senere innleggsmateriale.

Innholdet i Skapsakene er svært uensartet. Her finnes bl.a. forarbeider og grunnlagsmateriale til lovsaker, innberetninger til Kanselliet og - som nevnt - arkiver etter kommisjoner. Mye brukt er bl.a. en rekke jordebøker fra 1615 som gir de eldste fullstendige oversikter over bondegods. Ellers kan nevnes militære ruller fra første halvdel av 1600-tallet, klagene til Bjelkekommisjonen i 1632, Sehestedkommisjonen 1651, materiale om urolighetene i forbindelse med ekstraskatten 1762, Lofthuskommisjonens arkiv og diverse dokumenter om Finnmark, finnmarkshandelen og om finner i Sør-Norge, bl.a. finnemanntallet 1686.