Lensregnskapene er regnskaper over inntekter og utgifter som de norske lensinnehaverne - i samtiden kalt lensmenn eller lensherrer - sendte inn til revisjon. Det egentlige lensregnskapet var det hovedregnskap over inntekter og utgifter som lensherren avla for Rentekammeret. Dette bygger imidlertid på fogdenes oppebørsel og regnskapsføring, og det er materialet fra fogdene som utgjør hovedinnholdet i lensregnskapsserien (selv om det i katalogene over lensregnskapene bare er regnskapene for den uvisse rente som uttrykkelig benevnes som fogderegnskaper). Dette helt sentrale fogderegnskapsmateriale finner vi fra 1660-årene som vedlegg til stiftamtstueregnskapene og fra slutten av 1600-tallet som en egen serie av fogderegnskaper.

Innenfor den norske lensstrukturen fantes ved siden av hovedlenene (Akershus, Bergenhus, Trondheim m.fl.) et varierende antall mindre len (smålen). Disse var i oppebørsels- og regnskapsmessig henseende helt eller delvis underlagt hovedlenene. Lensregnskapene starter på 1500-tallet og går fram til ca. 1660. Årlige regnskaper finnes fra ca. 1610, mens bare spredte rester er bevart fra tiden før 1570. Så godt som alt materiale fra før 1570 er trykt i seriene "Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede" og "Norske lensrekneskapsbøker".

Lensregnskapene står i en særstilling som kilde til norsk økonomisk historie, bosetningshistorie, jordeiendomsforhold m.m. i en periode som ellers er relativt fattig på kilder. Hvilke opplysninger vi finner i regnskapene for de ulike år, avhenger likevel av lensvilkårene. Disse er fastsatt i lensbrevet som i egenskap av kongebrev er trykt i serien "Norske Rigs-Registranter". Dersom lensinnehaveren hadde lenet kvitt og fritt, skulle han bare avlegge regnskap for ekstraordinære skatter og beholde alle andre inntekter selv, mens innehaveren av et regnskapslen måtte føre spesifisert regnskap over samtlige inntekter og utgifter. Den vanligste forleningsformen var at lensinnehaveren betalte en viss avgift...