I 1928 mottok Statsarkivet i Trondheim dagboksmaterialet etter stiftamtmann Motzfeldt. Det består av en samling interfolierte almanakker for årene 1845-1902. Det mangler almanakker for 1848, 1850-51, 1862, 1869, 1889 og 1901. De første årene er det ikke skrevet så mye i dem, men i hans embetsmannstid er det relativt fyldige notater, nesten dag for dag. Embetsreiser dokumenteres gjennom dagboknotatene, og interessen for kommunikasjoner kommer tydelig fram. Han gjør ofte værobservasjoner. Av notatene fra en reise til Finnmark i februar og mars 1855 får vi vite at han den 9. mars var i Kåfjord og så på smeltehytten, deretter ga han i brev til fogd Lie tillatelse til at Bosekop marked kunne forlenges med 2 dager, og han rakk å ta dampbad før middagen. Dagen etter forteller han at han har "spadseret meget" både før og etter middag, han beså de gjenstander Thomas sendte til Parisutstillingen og noterte at det var "deiligt Veir". Den 11. mars var det derimot sterk storm, men det var klart solskinn. Han hadde vist direktør Thomas departementets svar på hans andragende om dampfarten, og Thomas tok avskrift av svaret. Under 12. og 13 mars har Motzfeldt notert at han hadde lest fra Camilla Colletts Amtmandens Døtre for Thomas.



Dette er eksempel på den type opplysninger Motzfeldt noterer. I tillegg går det fram at han hadde stor omsorg for familien, og når han er fraværende på Stortinget, unnlater han ikke å notere at han har skrevet lange brev til sin kjære Emilie (f Birch),og han sender henne til og med avskrift av dagboksnotatene. Dagbøkene gir også innblikk i hans tid på Stortinget med hans egne vurderinger. Han fortsatte å skrive dagbok helt til sitt siste leveår, tross svekket syn. Det siste notatet gjelder typisk nok medisinering av øynene.



Selv om dagboknotatene ofte ligger på det trivielle plan med vær, selskapelighet og familieanliggender, er det ofte kommentarer til aktuelle spørsmål. Under 4. november 1886 har han skrevet nokså utførlig om sin deltagelse på tinget i Ålen der et aktuelt tema var striden mellom bønder og samer om skader forvoldt av samenes reinsdyr. Motzfeldt forteller at han har holdt et særskilt "Finnething" før han reiste tilbake til Trondheim. Der la han fram for samene innholdet i den nye loven om reindrift av 2. juni 1883. Han understreket særlig at forholdene mellom samer og bofaste ville bedre seg dersom man fra begge sider viste hverandre imøtekom¬menhet og velvilje, og han slutter med en typisk påminnelse - om man var av forskjellige folkestammer, "vare vi dog alle Brødre i Kristo".



Stiftamtmann Motzfeldts almanakker med dagbøker ble deponert i Statsarkivet i Trondheim 28.10.1928 av enken etter hans yngste sønn, Arthur Motzfeldt, Alfhild Motzfeldt, f. Wulf.

Volum: 0,1 hm.