Kulturarv er en viktig del av identiteten både for samfunn og enkeltpersoner. Urfolks kulturarv inkluderer både materielle og åndelige kulturverdier som opprettholdes av urfolk i samfunn eller enkeltpersoner av urfolk. Dette kan for eksempel være skikker, symboler eller uttrykksformer som urfolk og enkeltpersoner av urfolk anser som del av sin kulturarv. Quizen vil bidra til innsikt i en del spørsmålsstillinger relatert til bruk av materiale som inngår i kulturarv, særlig de etiske aspektene ved slik bruk.
1. Hvorfor har vi etiske retningslinjer?
Selv om samene har råderett over sin egen kulturarv og bør ha tilgang til materialet, er presentasjon og bruk av kulturarv, særlig i et digitalt miljø, ikke uten problemer. Det er f.eks.et allment syn at lovgivningen ikke gir kulturarvsuttrykk tilstrekkelig vern. Selv om etiske retningslinjer ikke er bindende på samme måte som lovgivning, og derfor ikke forsterker de rettslige forpliktelsene, gir de urfolkssamfunnene mulighet til selv å definere hva som er tilstrekkelig vernenivå og hensiktsmessige bruksmåter. Men siden sammenhengene for bruk varierer i stor grad, er det ikke mulig å gi detaljerte instrukser. Retningslinjene skal heller forstås som sterke anbefalinger, mens det endelige og autoritative synet på bruk alltid tilhører urfolkskulturens representanter.
2. Hvilke forhold skal jeg ta hensyn til når jeg planlegger å bruke materiale?
Brukeren av arkivmateriale skal alltid være oppmerksom på at materialet kan være beskyttet av immaterielle rettigheter, som opphavsrett og nærstående rettigheter. Merk videre at bruk av materiale også kan kreve etiske overveielser. For eksempel dekker ikke immateriellrettighetslovgivning alltid bruk av kulturarvmateriale i samsvar med urfolks syn.
3. Hva betyr kulturelt sensitivt materiale?
Med kulturelt sensitivt materiale menes ofte hellige gjenstander og hemmelig praksis og kunnskap, men begrepet kan også anvendes bredere og inkludere alt materiale som har en særlig betydning i urfolkssamfunnet. Den spesielle betydningen kan være knyttet til uttrykksformer og praksis som er særlig meningsfylte for å bevare kulturen. De kan også ha sterk følelsesmessig virkning. Et kjent eksempel på dette er den samiske koften, som ikke bare er et klesplagg, men også har stor kulturell og sosial signifikans. Hva som anses som kulturelt sensitivt kan imidlertid variere over tid og kan bare defineres innenfra av urfolket selv.
4. Hvem eier urfolks kulturarv?
Urfolk har selvråderett, og når de praktiserer den, må de anerkjennes som eiere av sin kulturelle og intellektuelle eiendom. Juridisk er det imidlertid ofte slik at urfolks kulturarvmateriale er offentlig eiendom uten at urfolksgruppene har gitt samtykke. Videre kan de immaterielle rettighetene tilhøre noen som ikke representerer urfolkskulturen. Bruker må derfor i tillegg til å overholde loven også ta hensyn til de etiske aspektene ved eierskap.
5. Hvordan kan materialet da brukes?
Samene har i århundrer kjempet mot feilaktige fremstillinger av og desinformasjon om deres kultur. Et av målene med denne tjenesten er å levere korrekt informasjon om samisk kultur og slik bidra til å redusere krenkende bruk av kulturarvmateriale. Bruker må avstå fra å bruke materialet på en nedsettende og krenkende måte, kulturelt eller i andre henseende. Eksempel på krenkende bruk er når en ikke-samisk person opptrer som same ved å bruke kulturuttrykk fra samisk kulturarv. Kulturarvmateriale er av særlig stor betydning for den samiske kulturen. Derfor må bruken av materiale alltid vurderes nøye. Merk også at det kan være nødvendig med tillatelse fra Sametinget, for eksempel i forbindelse med forskningsprosjekter.
