Innledning

Om de etiske retningslinjene

Retningslinjene inneholder noen felles oppfatninger som kommer til uttrykk i forskjellige etiske retningslinjer utarbeidet av urfolk på internasjonalt plan. Retningslinjene er ment for ikke-samiske brukere av søketjenesten. Vanlige sammenhenger for bruk av kulturarvmateriale er f.eks. reiseliv, forskning og arkivarbeid. Men også andre brukere inviteres til å gjøre seg kjent med de etiske retningslinjene. Formålet med retningslinjene er å veilede til en kulturelt ansvarsbevisst bruk av samisk arkivmateriale. Bruker må imidlertid ta hensyn til at ethvert samfunn og enhver brukskontekst er forskjellig. Anbefalt beste praksis må derfor tolkes i en sammenheng.

Hvorfor har vi etiske retningslinjer?

Urfolk over hele verden har utarbeidet etiske retningslinjer for bruk av materiale fra sin kulturarv. Det har vært tilfeller der for eksempel kulturarvmateriale har vært brukt i kommersiell sammenheng uten tillatelse fra urfolket selv. Bruken av urfolks kulturarv i reiselivsbransjen har også vært ansett som problematisk, fordi den ofte bygger på uriktige fremstillinger. Den vanlige oppfatningen er at lovgivning, som lov om opphavsrett, ikke i tilstrekkelig grad beskytter mot misbruk av kulturarvuttrykk. De etiske retningslinjene i denne søketjenesten er utarbeidet for å veilede til respektfull bruk av materiale og for å gi den nødvendige konteksten angående urfolks rettigheter.

Hva er kulturarv?

Kulturarv er en viktig del av identiteten både for samfunn og enkeltpersoner. Urfolks kulturarv omfatter både materielle og åndelige kulturverdier som opprettholdes av urfolkssamfunn eller av enkeltpersoner av urfolk. Dette inkluderer f.eks. skikker og praksis, symboler og uttrykksmåter så vel som redskaper, gjenstander, artefakter, steder og kulturelle rom som urfolk og enkeltpersoner anser som en del av sin kulturarv. Videre inkluderer det kunnskap som er et resultat av intellektuell aktivitet og innsikt i en tradisjonell kontekst, inkludert sakkunnskap, ferdigheter og innovasjoner. 1 Kulturarv,overført fra generasjon til generasjon,er en levende helhet: den gjenskapes stadig. Derfor omfatter kulturarv både samtidige og historiske kulturuttrykk.

Etiske retningslinjer

Generelle prinsipper for bruk av søketjenesten

Målet med disse retningslinjene er å informere om bruk av arkivmateriale i et perspektiv av gjensidig respekt og respektfull involvering på tvers av majoritetssamfunns og urfolks verdensoppfatninger.

Basis for retningslinjene er å invitere til anerkjenning av mangfoldet av sosiale betydninger som er nedfelt i arkivmaterialet og kunnskapsmodellene som tolker dem.

Retningslinjene er gitt med tanke på at det er i allmenn interesse å oppnå og utvikle en forståelse av fortiden som er nedfelt i minne- og tradisjonsmateriale.

Urfolkskultur og filosofi er nedfelt i og leves ut gjennom muntlig tradisjon, kunst og andre former for kollektive uttrykk. Dermed er kontinuitet, vekst og revitalisering av urfolkssamfunn avhengig av at urfolk har kontroll og eierskap til disse kulturelle uttrykkene for identitet.

Forskjeller mellom kunnskapssystemer

Brukeren av søketjenesten inviteres til å anerkjenne at det eksisterer ulike forståelsesrammer for begreper som historie, kulturell identitet, verdier, eiendom og bevaring av kulturarv. Urfolks oppfatninger ble lenge ikke anerkjent, eller de ble aktivt forsøkt utryddet som en del av kolonialiseringsprosessen. Brukeren bør i bruk og behandling av materiale ta hensyn til gjensidig respekt og respektfull involvering på tvers av majoritetssamfunnets og urfolks verdensoppfatninger.

For eksempel kan vestlige oppfatninger av individets frihet og tilgang til materiale komme i konflikt med oppfatningen om at urfolks kulturarv eies kollektivt, følgelig kan tilgangen til en del kunnskap anses som et privilegium i stedet for en rettighet. Videre kan måten som materialet er ordnet eller presentert på ha spesiell kulturell betydning for urfolkssamfunn. Noen samlinger burde for eksempel holdes samlet basert på innhold i dem heller enn å ordnes etter format, slik det ofte kan forekomme i arkivinstitusjoner.

Bygge relasjoner for å sikre respektfull bruk av arkivmateriale

Ved bruk av materiale bør det nevnes at meningsfylt rådspørring og samforståelse er avgjørende for å etablere praksiser og tillit til gjensidig nytte. Felles fordelaktige løsninger kan oppdages gjennom dialog og samarbeid. Derfor oppfordres brukeren til å søke muligheter til å rådføre seg med det samiske samfunnet. Det kan også være nødvendig å kontakte kultursenter og arkiv som er relevante i en aktuell sak.

Å informere urfolkssamfunn om samlinger med relevant materiale har også blitt ansett for å være en del av det å bygge relasjoner med gjensidig tillit og respekt. Under utviklingen av søketjenesten ble det derfor sendt ut en spørreundersøkelse til tallrike minneinstitusjoner for å kartlegge hvor det kunne finnes arkivmateriale relatert til samisk kulturarv. Resultatene av kartleggingen er nå å finne i søketjenesten.

Immaterielle rettigheter, bruk og tilgang

Bruker av arkivmateriale må være oppmerksom på forskjellige immaterielle rettigheter som opphavsrett og nærstående rettigheter som materialet kan være underlagt. Det må også nevnes at immaterielle rettigheter ikke alltid dekker bruk av kulturarvmateriale på en måte som samsvarer med urfolks syn. Statlig funderte immaterielle rettigheter bygger på individets eierskap, noe som er en utilstrekkelig juridisk struktur når det gjelder å forsvare urfolks kollektive rettigheter til tradisjonelle kulturuttrykk og urfolkskunnskap.

Med tiden kan også forutsetningene for etisk og lovlig anskaffelse, tilgang til eller annen bruk av kulturarvmateriale endres. En del materiale kan ha blitt samlet, eller bruken av dem har vært begrenset på måter som nå anses for å være i strid med fellesskapets sedvanerett.

Urfolks eierskap til kulturarv

Ifølge FNs erklæring om urfolks rettigheter heter det at «urfolk har rett til selvbestemmelse. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling» (FNs erklæring om urfolks rettigheter, Artikkel 3). Ved å utøve sin rett til å leve som urfolk, må samene anerkjennes som eiere av sin kulturarv, sin tradisjonelle kunnskap og sin immaterielle eiendom. I dette henseende er det juridiske rammeverket ofte utilstrekkelig. Juridisk er det ofte slik at urfolks kulturarvmateriale er offentlig eiendom , uten tillatelse fra urfolk. Videre kan immaterielle rettigheter tilhøre noen som ikke representerer urfolkskulturen. Med tanke på denne typen problemer med det juridiske rammeverket, bør bruk av urfolks kulturarvmateriale foregå i god tro og i samarbeid med urfolk.

Kulturelt sensitivt materiale

Arkivmateriale kan inneholde kulturelt sensitivt materiale. Begrepet refererer ofte til materiale som ikke er ment å bli delt utenfor fellesskapet. For å nevne noen få eksempler kan det være bilder av menneskelige levninger, religiøse eller hellige gjenstander, seremonier, gravplasser eller informasjon om personer eller familie. Koften, gákti, har blitt ansett som et eksempel på dette, siden det ikke bare er et klesplagg, men også har stor kulturell og sosial betydning. Dokumenter med språkbruk som i dag anses som rasistisk, er også kulturelt sensitivt. Begrepet har imidlertid også blitt brukt i bredere forstand om ethvert materiale som har spesiell betydning for urfolkssamfunnet. Den spesielle betydningen kan sikte til uttrykksformer og praksis som er svært meningsfull for bevaring av kulturen. Hva som oppfattes som kulturelt sensitivt kan variere over tid og kan bare defineres innenfra av urfolket selv. Det er også mulig at forskjellige samfunn vil ha ulik forståelse av begrepet.

Kompensasjon og deling av fordeler

Forskningsetikk ligger til grunn for dette prinsippet, men det kan også relateres til f.eks. kommersiell virksomhet. I prinsippet ligger at når materiale fra urfolks kulturarv brukes, skal fordelene ved denne aktiviteten deles med det urfolkssamfunnet som materialet knytter an til. For forskning kan dette bety at urfolkssamfunn skal ha tilgang til forskningsresultatene og på den måten få mulighet til å dra nytte av forskningen. Dersom representanter for samisk kultur er inkludert i forskningsarbeidet, bør det overveies om de skal anerkjennes som medforfattere.Det bør også vurderes om representanter for fellesskapet skal ansettes i prosjektet hvis deres bidrag er betydelig.

Hvis kulturarvmateriale brukes i kommersiell virksomhet, f.eks. innenfor reiseliv, skal virksomheten også komme urfolkssamfunnet til gode som eier kulturarven som aktiviteten bygger på. Bruk av samisk kulturarv i virksomheter som ikke urfolkssamfunnet selv står for, skal alltid foregå troverdig og i samarbeid med urfolkssamfunnet, og denne typen aktivitet må aldri bygge på feilaktig informasjon om samisk kultur.

Nedverdigende og krenkende, kulturelt eller på andre måter, bruk av urfolks kulturarvmateriale

Samer har i århundrer kjempet mot feilaktige fremstillinger og desinformasjon om deres kultur. Et eksempel på krenkende bruk er når en ikke-samisk person opptrer som same ved å ta i bruk kulturuttrykk fra samisk kulturarv. Det er også krenkende og skadelig å presentere kulturuttrykk i feilkontekst, for eksempel ved å koble dem til andre kulturer der disse uttrykkene ikke hører til.

Det er et mål for søketjenesten å gi korrekt informasjon om samisk kultur og slik redusere krenkende bruk av kulturarvmateriale. Bruker av søketjenesten må avstå nedverdigende og krenkende, kulturelt eller på andre måter, bruk av materialet. Alt i alt er kulturarvmateriale særlig viktig for samisk kultur, og derfor bør bruken av det alltid vurderes nøye.