Ohcan

Trygdesekretariatet hadde få administrative oppgaver, så det administrative arkivet er minimalt. Personalmapper er overført til fylkestrygdekontoret. Sekretariatet lagde fremstillinger sammen med forslag til innstillinger i trygdesaker. Dokumentene ble lagt frem for fylkesnemnda som fattet vedtak. Trygdesekretariatet nummererte hver fremstilling med eget nummer, og materialet er arkivert kronologisk etter disse. Fremstillinger og vedtak fra fylkesnemnda var adskilt fra 1967 til november 1970. Etter det ble de innbundet samlet. Fylkesnemnda behandlet flere saker på hvert møte, og ga hver sak eget saksnummer som er helt uavhengig av trygdesekretariatets fremstillingsnumre. Vedtakene er arkivert etter fylkesnemndas møtedatoer. Fra 1988 ville man effektivisere prosessen ved avgjørelser i trygdesaker, og trygdekontorene fikk vedtaksmyndighet under forutsetning av at trygdesekretariatet var enig i vedtaket. Hvis det ikke var enighet, måtte saken sendes til fylkesnemnda for avgjørelse. Hvis det var enighet, ble saken med originaldokumenter sendt tilbake til trygdekontoret. En k-modell består av følgende: Kopi av kravskjema med anbefalt vedtak fra trygdekontoret, samt kopi av trygdesekretariatets bekreftelse på at man var enig i vedtaket. Registerkortene er ordnet alfabetisk, og ble brukt 1967-1991. Det er opprettet kort på hver person som sendte inn krav om stønad. Kortet inneholder søkerens navn, fødselsnummer, yrke, trygdekontorets navn og nummer, hvilken dato kravet kom inn til trygdesekretariatet, type stønad det ble søkt om, dato for og resultat av fylkesnemndas behandling, resultat av eventuell anke, dato for tilbakesendelse av saken til trygdekontoret mv. Det er også avlevert noen registerkort hvor saken er kommet inn i trygdesekretariatets tid, men avsluttet i trygdeetatens fylkeskontors tid. Ankesaker sendt Trygderetten og Rikstrygdeverket er visstnok arkivert etter trygderettssaksnummer/ankesaksnummer. Mange saker har imidlertid ikke påført disse numrene.