Thor Frette (1918-1987) vokste opp i Karasjok der faren var skogforvalter. Han tilegnet seg samisk og også finsk. Seinere studerte Frette de to språkene ved Universitetet i Oslo og som stipendiat ved Universitetet i Helsinki. I 1948 - 1962 deltok Thor Frette i å bygge opp samisk kringskasting sammen med med Kathrine Johnsen. Han ledet NRKs avdelingskontor i Vadsø i 1949 - 1962 og var med på å starte opp den samiskspråklige avisen Ságat. Seinere arbeidet Frette som universitetslektor i samisk med blant anna ansvar for veiledning og bruk av samisk som skriftspråk. I 1975 kom den norsk-samiske ordboken ut. Frette samlet inn joik / luodit og fikk joik inn i folkemusikkhalvtimen i Norges rikskringskasting. En annen av Thor Frettes store interesser var samiske stedsnavn og han arbeidet nitidig med å samle inn samiske stedsnavn i Kárášjohka-området og i andre deler av Finnmark. Fra 1971 av var Thor Frette Statens navnekonsulent for nordsamisk. På kartene i målestokk 1: 50 000 (M711 serie) i Finnmark og store deler av Troms og Nordland sydover til Saltfjellet, er de samiske stednavnene utarbeidet av Frette. Arbeidet la grunnlaget for en viteskapelig behandling av samiske stedsnavn blant anna med de navneregistre han etterlot seg på ca 14 000 samiske og 13 000 norske navn fra Finnmark og Nord-Troms i M711 serien. Frette skal ha utarbeidet ca 8 000 norsk-samiske navnedubletter med en rekke opplysninger om kilder og litteratur.